Måling av radioaktivitet

Hensikt: Vi skulle ved bruk av et måleapparat (geigerteller) måle radioaktivitet i klasserommet og iforskjellige steiner, og deretter vurdere resultatene.

Utstyr: "Gamma scout"- måleapparat, radioaktive mineraler.

Fremgangsmåte:
1. Vi skulle måle bakrgunnsstråling i klasserommet. Vi brukte derfor geigertelleren og målte bakgrunnsstrålingen inne og ute. Vi brukte forskjellige instillinger på apparatet slik at vi målte ulike typer stråling.
2. Deretter målte vi strålingen fra tre ulike typer radioaktive mineraler.  Vi brukte også her forskjellige instillinger på apparatet slik at vi målte ulike typer stråling.
3. Til slutt skulle vi måle skjerming. Da målte vi stråling fra de samme mineralene, men satte først et papirark og så en bok mellom apparatet og strålekilden.
 
Radioaktivitet
Radioaktiv stråling skyldes reaksjoner som skjer i atomkjernene. Det har ekstremt mye energi. En atomkjerne består av positivt ladde protoner og nøytrale nøytroner. Rundt atomkjernen svirrer negativt ladde elektroner. Antall protoner i kjernen bestemmer hvilket grunnstoff vi har. Et grunnstoff kan ha flere isotoper, dvs. at atomkjernene har like mange protoner, men ulikt antall nøytroner. Et grunnstoff angis vanligvis med det kjemiske symbolet for grunnstoffet og antall protoner og nøytroner i kjernen.

En atomkjerne som desintegrerer (brytes ned), kvitter seg med sitt energioverskudd ved å sende ut energi-rik stråling. Det er denne prosessen som kalles radioaktivitet. Det vi kaller radioaktive stoffer består av særlig ustabile isotoper som desintegrerer ofte.

Det er viktig å huske på at mesteparten av de kunstige radioaktive kildene i Norge er med på å redde liv. Dette gjelder bruk av røngtenstråling og radioaktive isotoper for å diagnostisere sykdom, og bruk av radioaktivitet i behandling av kreft. Radioaktive isotoper benyttes også i stor grad i forskning, spesielt innen biologi og biokjemi.

Drøfting: Det vi ser er at stein 2 har mer radioaktivitet når det gjelder Beta, den har mindre når det gjelder Gamma. Når det kommer til Alfa ser vi at vi ikke har fått noe tilskudd og resultatet er mindre. Dette er svært merkelig, og er derfor en mulig feilkilde. 

Resultat:

Konklusjon: Alfastråler er lette å stoppe. Vi fikk mye mindre stråling inne enn ute pga at bygningen er bygd av betong som stopper strålingen. Derfor er strålingen høyere ute enn den er inne.

Drivhuseffekten

Drivhuseffekten er byggesteinen for alt livet på jorda, og varmestålingen som sendes fra sola blir sendt ut og bevart av drivhusgassene i atmosfæren. Drivhuseffekten har i senere til blitt til et stort problem for klimaet. Grunnen til dette er fordi mengden drivhusgasser har økt, og denne utviklingen vil bare fortsette dersom vi ikke gjør noen tiltak for å stoppe/begrense det.

Det vil oppstå en temperaturøkning på jorda, og det kan skade både mennesker og dyr. En av de største katastrofene som kan skje er at isen på nord- og sørpolen smelter. I dette forsøket skal vi se på konsekvensene når isen på Arktis og Antarktis smelter. Er det noen forskjelligheter, eller vil de begge føre til økt havnivå?

Dette har jeg brukt til å oppnå forsøket:

Isbiter
En stein
To plastbokser

Beger A illustrer Arktis som befinner seg på den nordlige halvkule. Her er det ingen landområder, kun ”områder” bestående av is og vann. Her lever blant annet isbjørnen, som vil bli sterkt truet om isen smelter. Da isen i beger A smeltet, fikk vannivået ingen økning. Dette er fordi en isbit har samme volum uansett om den er i et fast stoff eller en væske.

I det andre begeret, B, som illustrerer Antarktis, økte vannivået og rant dermed over kanten på begeret. Den sørlige polen består av landområder dekket med is. Her lever pingvinene. Volumet vil her øke fordi isen renner ned i vannet og påvirker nivået.

Som en konklusjon kan man si at det ikke er en direkte konsekvens av snøsmelting i Arktis. Dette er fordi havet vil bevare sitt samme volum. På den andre siden vil Antarktis bli mer rammet fordi volumet vil øke, da nytt og vann blir tilført fra issmeltingen.

Selv om isen smelter og gir økt havnivå på Antarktis, vil også havnivået øke på Arktis. Dette er fordi lufttemperaturen påvirker temperaturen i havet. Varmt vann har en lavere tetthet enn kaldt vann, som har en lavest tetthet rundt 4°C. Havnivået vil dermed øke om temperaturen i luften gjør det samme.

Når havnivået øker vil land som for eksempel Danmark, Nederland og Venezia bli delvis dekket. Dyr som lever ved polområdene vil få ødelagt sine landeområder og bli utryddet. Dette vil igjen påvirke mennesket og den naturlige evolusjonen fordi vi er avhengige av hverandre.