Rolle: Teolog

 

I dag er det mange som ser på det å få barn som en menneskerett. Derimot sier menneskerettighetene at det ikke er en rett, men en naturlig prosess. IVF behandling er teknisk sett i strid med en naturlig måte å skape barn på og oppfattes som et etisk dilemma. Utifra et bibelsk perspektiv er livet hellig. En gave gitt av Gud. Det er dermed ingen som har krav på barn. Kunstig befruktning, IVF behandling, er en syntetisk og unaturlig måte å lage barn på. At vi er skapt i Guds bilde (1. Mos 1,27), innebærer at mennesket har en helt særegen verdi, at Gud har en god plan for livene våre og at vi har fått fri vilje. Det er ikke vår oppgave å skulle leke herre over liv og død.

Hvis et ønske om å bli forelder er basert på å vise omsorg og kjærlighet overfor et barn, er det ingenting i veien for adopsjon. Adopsjon kan være en måte å hjelpe flere parter i en allerede overbefolket verden.

Når det kommer til stamcelleforskning, er vi positive til forskning på stamceller fra navlstrengblod, morkake, beinmarg eller allerede døde mennesker- da dette ikke vil gå utover noens liv. Menneskets verdi betraktes heller ikke som noe mindre, når det kun er snakk om et befruktet egg. Et befruktet egg er å regne som et menneske allerede fra befruktning av, da det har alt det trenger for å utvikle seg til å bli et barn. Det er derfor galt å drepe et fremtidig barn for å forske på det, uansett om det kan føre til god medisinsk forskning. ”Du skal ikke drepe” sier Femte mosebok 5,17. Det er moralsk forkastelig å drepe et uskyldig liv og overse dets rettigheter og verdi. Dette gjelder også de tilfeller der kunstig befruktning brukes til å skape liv som vil gå til forskning. Hvert menneske er unikt, med en egen uvurderlig verdi. Å behandle mennesker som noe annet enn et menneske er derfor galt i seg selv.

Å åpne for en forskning og teknologi der nytte overskrider menneskets verdi bryter totalt med menneskeverdet. Ingen kjenner konsekvensene av en slik utvikling. Og er vi villige til å ta risikoen?

I dette forsøket skulle vi ta ut DNAet til en hvitløk. For å utføre forsøket trengte vi:

• 1 flakse sterilt vann
• En sprøyte (20 ml)
• 1 flakse med blå isopropanol
•  2 hvitløker
• Kjøkkenmaskin
• Salt
• Natron
• Sjampo
•  Kaffefilter 
• Desilitermål 
• Isbiter 
• Fryseboks 
• Rørepinne 
• Et klart glass 
• To små skåler 
• En litt større skål (en av de små skålene skal få plass i den store)

Vi begynte med å lage en buffer. Bufferen motvirker store endringer i pH- verdien i vannet. For å lage en buffer blandet vi 120 ml sterilt vann sammen med 1/4 ts salt og en ts natron. Da alt var oppløst tilsatte vi 1 ts med sjampo. Da ingrediensene var rørt godt sammen, lot vi den stå i en stor skål med isbiter. 

Etter at bufferen var ferdig fremstilt, kunne vi begynne prosessen i å ta ut hvitløkens DNA. Etter at hvitløkene var blitt most til en jevn og fin masse, blandet vi tre ts av hvitløkspurén med  7 ts av den nedkjølene bufferen. Det er viktig å nå røre kraftig rundt i blandingen (2min) for å ødelegge celleveggene slik at ”innholdet” renner ut. Disse celleveggene er bygget av fett, og blir dermed løst opp av sjampoen i bufferen. Såpen løser opp fettet og får cellens proteiner til å klumpe seg.

DNA-molekylene som vi skal ha tak i, er faktisk løst i bufferen! Vi måtte dermed filtrere blandingen gjennom et kaffefilter. DNAet ble først synlig etter at vi tilsatte 10 ml iskald isopropanol og rørte forsiktig om i et min. Ispopropanolen skyver vannmolekylene, som omgir DNAet, vekk da alkohol er lettere enn vann.

Etter hvert som vannmolekylene måtte vike plass for alkoholen klumpet DNA-trådene seg sammen. Hvitløkens DNA ble synlig. 

Fremføring

Under fremføringen kommer jeg til å snakke om dette:
- kompetansemål
- drivhuseffekten
- atmosfæren
- ozonlaget
- forsøket
- konsekvenser
- tiltak
- kilder

Måling av radioaktivitet

Hensikt: Vi skulle ved bruk av et måleapparat (geigerteller) måle radioaktivitet i klasserommet og iforskjellige steiner, og deretter vurdere resultatene.

Utstyr: "Gamma scout"- måleapparat, radioaktive mineraler.

Fremgangsmåte:
1. Vi skulle måle bakrgunnsstråling i klasserommet. Vi brukte derfor geigertelleren og målte bakgrunnsstrålingen inne og ute. Vi brukte forskjellige instillinger på apparatet slik at vi målte ulike typer stråling.
2. Deretter målte vi strålingen fra tre ulike typer radioaktive mineraler.  Vi brukte også her forskjellige instillinger på apparatet slik at vi målte ulike typer stråling.
3. Til slutt skulle vi måle skjerming. Da målte vi stråling fra de samme mineralene, men satte først et papirark og så en bok mellom apparatet og strålekilden.
 
Radioaktivitet
Radioaktiv stråling skyldes reaksjoner som skjer i atomkjernene. Det har ekstremt mye energi. En atomkjerne består av positivt ladde protoner og nøytrale nøytroner. Rundt atomkjernen svirrer negativt ladde elektroner. Antall protoner i kjernen bestemmer hvilket grunnstoff vi har. Et grunnstoff kan ha flere isotoper, dvs. at atomkjernene har like mange protoner, men ulikt antall nøytroner. Et grunnstoff angis vanligvis med det kjemiske symbolet for grunnstoffet og antall protoner og nøytroner i kjernen.

En atomkjerne som desintegrerer (brytes ned), kvitter seg med sitt energioverskudd ved å sende ut energi-rik stråling. Det er denne prosessen som kalles radioaktivitet. Det vi kaller radioaktive stoffer består av særlig ustabile isotoper som desintegrerer ofte.

Det er viktig å huske på at mesteparten av de kunstige radioaktive kildene i Norge er med på å redde liv. Dette gjelder bruk av røngtenstråling og radioaktive isotoper for å diagnostisere sykdom, og bruk av radioaktivitet i behandling av kreft. Radioaktive isotoper benyttes også i stor grad i forskning, spesielt innen biologi og biokjemi.

Drøfting: Det vi ser er at stein 2 har mer radioaktivitet når det gjelder Beta, den har mindre når det gjelder Gamma. Når det kommer til Alfa ser vi at vi ikke har fått noe tilskudd og resultatet er mindre. Dette er svært merkelig, og er derfor en mulig feilkilde. 

Resultat:

Konklusjon: Alfastråler er lette å stoppe. Vi fikk mye mindre stråling inne enn ute pga at bygningen er bygd av betong som stopper strålingen. Derfor er strålingen høyere ute enn den er inne.

Drivhuseffekten

Drivhuseffekten er byggesteinen for alt livet på jorda, og varmestålingen som sendes fra sola blir sendt ut og bevart av drivhusgassene i atmosfæren. Drivhuseffekten har i senere til blitt til et stort problem for klimaet. Grunnen til dette er fordi mengden drivhusgasser har økt, og denne utviklingen vil bare fortsette dersom vi ikke gjør noen tiltak for å stoppe/begrense det.

Det vil oppstå en temperaturøkning på jorda, og det kan skade både mennesker og dyr. En av de største katastrofene som kan skje er at isen på nord- og sørpolen smelter. I dette forsøket skal vi se på konsekvensene når isen på Arktis og Antarktis smelter. Er det noen forskjelligheter, eller vil de begge føre til økt havnivå?

Dette har jeg brukt til å oppnå forsøket:

Isbiter
En stein
To plastbokser

Beger A illustrer Arktis som befinner seg på den nordlige halvkule. Her er det ingen landområder, kun ”områder” bestående av is og vann. Her lever blant annet isbjørnen, som vil bli sterkt truet om isen smelter. Da isen i beger A smeltet, fikk vannivået ingen økning. Dette er fordi en isbit har samme volum uansett om den er i et fast stoff eller en væske.

I det andre begeret, B, som illustrerer Antarktis, økte vannivået og rant dermed over kanten på begeret. Den sørlige polen består av landområder dekket med is. Her lever pingvinene. Volumet vil her øke fordi isen renner ned i vannet og påvirker nivået.

Som en konklusjon kan man si at det ikke er en direkte konsekvens av snøsmelting i Arktis. Dette er fordi havet vil bevare sitt samme volum. På den andre siden vil Antarktis bli mer rammet fordi volumet vil øke, da nytt og vann blir tilført fra issmeltingen.

Selv om isen smelter og gir økt havnivå på Antarktis, vil også havnivået øke på Arktis. Dette er fordi lufttemperaturen påvirker temperaturen i havet. Varmt vann har en lavere tetthet enn kaldt vann, som har en lavest tetthet rundt 4°C. Havnivået vil dermed øke om temperaturen i luften gjør det samme.

Når havnivået øker vil land som for eksempel Danmark, Nederland og Venezia bli delvis dekket. Dyr som lever ved polområdene vil få ødelagt sine landeområder og bli utryddet. Dette vil igjen påvirke mennesket og den naturlige evolusjonen fordi vi er avhengige av hverandre.

Stjernehimmelen

Vi fikk i oppgave å observere stjernebilder og deres bevegelse.

Først skulle vi finne Karlsvogna, som er rimelig enkelt å finne. På vogna er det en hake. Dette er en dobbeltstjerne og her kan man se Mizar og Alcor.


Videre skulle vi finne Polarstjerna. Denne er ikke så lett å finne, da den ikke er så lyssterk. Hvis man derimot navigerer seg ut ifra Karlsvogna ved å se opp fra mellom de to stjerne på toppen av vogna så finner man den.

Vi skulle også observere bevegelsene til Karlsvogna og Polatstjerna. Man ser at etter noen timer hadde de flyttet seg mot øst.

Stjernebildene i nord flytter seg mot øst og stjernebildene i sør flytter seg mot vest.

Går man videre fra Karlsvogna og Polarstjerna så finner man Kassiopeia. Denne er formet som en skjeiv "W". Denne stjerna er lett å forveksle med andre siden mange stjerner kan forme lignende bilder, men man finner den som nevnt om man går utifra Karlsvogna og Polarstjerna. Den er litt vanskelig å få øye på.


For å få øye på Andromegalaksen må man se videre fra Kassiopei. Det er den eneste galaksen man skal kunne se med det blotte øyet. Selv klarte jeg ikke å se den. Faktorene for å få øye på de var ikke til stede, det var for dårlig vær.

Et stjernetegn jeg lette etter var stjernetegnet Svanen. Men denne fikk jeg ikke syn på.Hvis man vil se etter Svanen så kan man prøve å finne Vega, som er en veldig lyssterk stjerne. 

Ettersom jeg så på stjernehimmelen på denne tida av året, så kunne jeg også få øye på Orion. Ser man på stjernen oppe til venstre (Betelgeuse) og stjernen nede til venstre (Rigel) så ser man at de har forskjellig farge. Betelgeuse (rød) og Rigels (blå-hvit). Forskjellige farger kommer av at røde stjerner er kjølige (ca 1500 - 2500 celcius), mens blå-hvite stjerner er veldig varme (ca 12000 - 25000 celcius).

Orions sverd ser man under Orions belte.


Nede til venstre for Orion finner man Sirius, som lyser veldig sterkt. Ofte kan man også se planeten Venus. Jeg fant den ikke denne gangen, men har sett den en gang før. Venus ser ut som en veldig lyssterk stjerne.